Personvernnemndas vedtak 26. april 2019 (Mari Bø Haugstad, Line Coll, Gisle Hannemyr, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 12. desember 2017 der tilsynet avsluttet sak etter å ha konkludert med at politiets behandling av opplysninger var i samsvar med politiregisterloven.
Sakens bakgrunn
A ble stanset av politiet i en trafikkontroll 10. desember 2015. Kontrollen resulterte i at A måtte avgi en urinprøve og ble framstilt på legevakt for utvidet blodprøve for å avdekke eventuell ruspåvirkning. I forbindelse med kontrollen ble det registrert opplysninger blant annet om As medikamentbruk i politioperativt register (PO).
Politioperativt register er politiets vaktjournal og oppdragshåndteringsverktøy og gir en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over alle operative hendelser og tilgjengelige ressurser i et politidistrikt. Kripos er behandlingsansvarlig for personopplysninger som registreres i PO.
Følgende ble registrert om A i PO i forbindelse med kontrollen:
«Hendelse registrert 10. desember 2015 kl. 18:27 på E6, […]
Små pupiller og klarer ikke å se i kryss. Gir urintest. Utslag på THC og benzodiazepiner.
Fremstilt for utvidet blodprøve. Vedkommende sier han bruker en viagratype som heter Cialis. Har kreft. Bruker ingen andre medisiner. Fremstår ikke som ruset.
Førerkortet beholdes til prøveresultatet foreligger.
Ferdig på legevakta. Legen kunne ikke si at han var ruset.»
As førerkort ble beslaglagt, men utlevert igjen senere samme dag. Politiet henla saken mot A 7. januar 2016 som «intet straffbart forhold anses bevist».
Etter korrespondanse med Kripos og politiet framsatte A 7. mai 2016 krav om innsyn i, samt sletting av opplysninger om medikamentbruk i PO. Kripos fattet avgjørelse i saken 12. oktober 2016, og innvilget begjæringen om innsyn, men avslo anmodningen om sletting av opplysninger i registeret. A var på denne tiden også i kontakt med Sivilombudsmannen.
A klagde på Kripos’ vedtak 19. oktober 2016. I klagen begjærte han opplysninger om eget medikamentbruk slettet, opplysninger om tilbakelevering av førerkort korrigert, og en tilføyelse av opplysninger knyttet til politiets kontroll av puls og syn. Kripos opprettholdt sitt vedtak og oversendte klagen til Politidirektoratet 30. november 2016 for klagesaksbehandling i henhold til politiregisterloven § 55, jf. politiregisterforskriften § 18-4 første ledd nr. 1. Politidirektoratet opprettholdt Kripos’ vedtak i sitt brev 1. februar 2017.
A kontaktet deretter Datatilsynet 8. mars 2017 og ba om bistand for å få opplysningene i PO slettet.
Datatilsynet ba Kripos om en redegjørelse i saken 13. juli 2017. På bakgrunn av Kripos’ redegjørelse 4. september 2017 la Datatilsynet til grunn at politiet hadde behandlet opplysningene i samsvar med politiregisterloven og forskriften og avsluttet saken ved brev til A 21. desember 2017.
A framsatte klage på Datatilsynets avgjørelse 8. januar 2018. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sin avgjørelse.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 29. juni 2018. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med eventuelle kommentarer. Kripos har i brev til nemnda 27. august 2018 gitt sine kommentarer.
Partene og Datatilsynet ble i brev fra nemnda 2. november 2018 varslet om forlenget saksbehandlingstid og orientert om ny personvernlovgivning fra 20. juli 2018, med mulighet til å inngi merknader knyttet til ny lov. Både Kripos og Datatilsynet har inngitt merknader.
Saken ble behandlet i nemndas møte 26. april 2019. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Line Coll, Gisle Hannemyr, Hans Marius Tessem og Ellen Økland Blinkenberg. Nemndas sekretær, Anette Klem Funderud var også tilstede.
A har i hovedsak anført
Politioperativt register inneholder feilaktige og irrelevante opplysninger som han ønsker slettet og rettet.
Opplysningene det dreier seg om er knyttet til at han i desember 2015 ble stoppet i trafikkontroll og tatt med til legekontroll. Han opplyste til politiet at han brukte et medikament som en del av rehabilitering etter en kreftoperasjon. Undersøkelsen viste fort at det ikke var grunnlag for videre tiltak, og han fikk sertifikatet tilbake samme kveld, mens det i registeret står at sertifikatet hans ble beslaglagt i 3 uker. Dette er direkte feil og må slettes.
Opplysningene som er knyttet til politiets kontroll av puls og syn må rettes. Det var en politistudent som foretok synstest, pulsmåling, førerkortkontroll og promilletest. Han som gjennomførte kontrollen hadde ikke fingergrepet plassert riktig for å finne/telle puls, noe han (A) påpekte umiddelbart. Også synstesten var feil ettersom det var helt mørkt klokken 18.30 bortsett fra skarpe gatelys på den andre siden. Han ble stilt opp med gatelysene på sin venstre side og høyresiden mot absolutt nattemørke. Han vil ha disse opplysningene tilføyd i registeret.
Etter trafikkontrollen i desember 2015 har han gjentatte ganger blitt stoppet av sivile politibiler for ruskontroll. Årsaken til dette er at han står oppført med betenkelig medikamentbruk i datasystemene til politiet. Etter lang tid, da han omsider fikk innsyn i registeret, viste det seg å inneholde opplysninger som var feil og dessuten ufullstendige.
Han ber om at opplysningene slettes, eller i hvert fall korrigeres, særlig at hans medikamentbruk, som ikke har noe med trafikksikkerhet å gjøre, blir strøket.
Kripos har i hovedsak anført
Det rettslige grunnlaget for PO er politiregisterloven § 10, jf. politiregisterforskriften § 53-4. PO er politiets vaktjournal som skal gi en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over alle vesentlige opplysninger om ordning og utførelse av polititjenesten på stedet, jf. politiregisterloven § 10 første punktum. Registeret kan brukes til politimessige, forvaltningsmessige og administrative formål, jf. politiregisterloven § 10 annet punktum.
Opplysningene om klager er registrert i forbindelse med at han ble stoppet av politiet for kontroll. Polititjenestemennene har loggført opplysninger om resultat av test av syn og urin, samt opplysninger om hva klager skal ha sagt til politiet og hans oppførsel. Opplysninger om egen medikamentbruk knyttet til kjøring registreres i PO for å bidra til politiets ordenshåndhevelse og kriminalitetsbekjempende virksomhet, jf. politiregisterforskriften § 53-1 nr. 3. Det er av vesentlig betydning å hindre kjøring i ruspåvirket tilstand, og opplysninger om medikamentbruk er i kjernen av de opplysningene som registreres i forbindelse med en ruskontroll. Slike opplysninger kan ha betydning ved oppfølging av den registrerte i framtiden og er således nødvendige for politiets videre oppgaveløsning. Også lovlig medikamentbruk kan medføre kjøring i ruspåvirket tilstand. Opplysningene må lagres over tid for å sikre notoritet om alle vesentlige forhold og opplysninger om ordning og utførelse av polititjenesten, jf. politiregisterforskriften § 53-1 nr. 2.
Kripos anser registreringen som strengt nødvendig i henhold til politiregisterforskriften § 4-3, jf. politiregisterloven § 7. Opplysningene er lovlig registrert i PO, jf. politiregisterforskriften § 53-6, jf. § 53-1.
Opplysningene er som påpekt lagret i tråd med formålet med PO, og de er fremdeles nødvendige for dette formålet. De skal derfor ikke slettes eller sperres etter politiregisterloven § 50.
Situasjonen og nedtegnelsen i PO er i kjernen av politiregisterlovgivningens og forarbeidenes uttalelser om referatsituasjoner, og kravet til opplysningenes korrekthet medfører at de skal være gjengitt slik kilden ga dem. Det har ikke framkommet opplysninger i saken som tilsier at klager ga andre opplysninger til politiet enn de som er skrevet ned i PO. Opplysningene om medikamentet klager ønsker slettet er dessuten objektivt korrekte, jf. Kripos' brev til Datatilsynet av 1. september 2017. Her redegjøres det også for Kripos retningslinjer for sletting.
Opplysningene var riktige på registreringstidspunktet, og de skal således ikke rettes, slettes eller sperres etter noen av alternativene i politiregisterloven § 51.
Kripos har gjennomført undersøkelser i PO og andre registre, og kan ikke finne at uttrykket «betenkelig medikamentbruk» forekommer i tilknytning til A, slik han anfører. Kripos kan heller ikke se at A har blitt stoppet i trafikkontroll etter desember 2015.
Datatilsynets vurdering
I medhold av politiregisterloven § 59 skal Datatilsynet, etter begjæring fra den registrerte eller den som antar å være registrert, kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt. Etter politiregisterloven § 60 kan tilsynet gi pålegg om at behandling skal opphøre dersom den er i strid med politiregisterloven. Tilsynet har ikke myndighet til å gi pålegg om innsyn i opplysninger som er unntatt fra innsynsrett etter politiregisterloven § 49, men kan gi en anmerkning dersom innsynsreglene ikke er fulgt.
Tilsynet har vurdert politiets behandling, herunder registrering av opplysningene som knytter seg til vedkommendes medisinbruk. Etter politiregisterloven § 6 skal opplysningene som behandles (altså registreres) være korrekte. I følge politiregisterforskriften § 5-2 er kravet til korrekthet oppfylt når opplysningene framstår som riktige på grunnlag av de opplysningene som foreligger. I referatsituasjoner er kravet til korrekthet oppfylt når opplysningene er en riktig gjengivelse av det som ble sagt.
Politiet har registrert opplysningene i tråd med reglene i politiregisterloven og -forskriften. Politiets vurderinger framstår som forsvarlige, og de begrunnelser som er gitt for avslag på slettebegjæringen anses tilfredsstillende. Det er ikke grunnlag for å forfølge saken videre fra Datatilsynets side.
Klagen på Datatilsynets beslutning er rettidig framsatt, jf. forvaltningsloven § 29. Det er ikke framkommet opplysninger som gir grunn til å omgjøre tilsynets beslutning. I medhold av politiregisterloven § 60 tredje ledd oversendes saken til Personvernnemnda for klagebehandling.
Personvernnemndas vurdering
Politiet og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger reguleres av politiregisterloven med tilhørende forskrifter. Det følger av § 3 at loven gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger som faller innenfor politimessige formål, jf. § 4. Loven gjelder dermed for behandling av opplysninger både i og utenfor den enkelte straffesak. Loven kommer ikke til anvendelse på opplysninger som behandles etter SIS-loven (lov om Schengen informasjonssystem), jf. første ledd nr. 1. I første ledd nr. 2 er det også gjort unntak for politiets behandling av opplysninger som faller utenfor politimessige formål, jf. § 4. Dette gjelder behandling av opplysninger i forbindelse med politiets forvaltningsvirksomhet eller i forbindelse med sivile gjøremål. Behandling av personopplysninger til disse formålene reguleres av personopplysningsloven.
Denne saken gjelder behandling av personopplysninger i politioperativt register. Registeret kan brukes til politimessige, forvaltningsmessige og administrative formål, jf. politiregisterloven § 10 annet punktum, jf. politiregisterforskriften § 53-1.
Datatilsynet er tilsynsmyndighet og skal føre kontroll med at politiet følger politiregisterloven med tilhørende forskrifter, og at feil eller mangler blir rettet, jf. politiregisterloven § 58.
I henhold til politiregisterloven § 59 skal Datatilsynet, etter begjæring fra den registrerte, kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt.
Politiregisterloven § 60 regulerer Datatilsynets myndighet når det gjelder politiets behandling av personopplysninger. Politiregisterloven § 60 lyder:
«Datatilsynet kan gi den behandlingsansvarlige pålegg om at behandling av opplysninger i strid med §§ 15 og 16 skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med disse bestemmelsene. Datatilsynet kan ved behandling av opplysninger utenfor straffesak dessuten gi den behandlingsansvarlige pålegg om at behandling i strid med denne loven skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven. Datatilsynet kan likevel ikke gi pålegg om innsyn i opplysninger som er unntatt fra innsynsrett etter § 49, eller gi pålegg om overholdelse av reglene om utlevering og taushetsplikt i kapittel 5 og 6 eller vandelskontroll i kapittel 7.
Datatilsynet kan gi anmerkning dersom det finner at behandling av opplysninger i forbindelse med straffesaker er i strid med loven. Det samme gjelder for behandling som nevnt i første ledd siste punktum. Slik anmerkning skal meddeles den behandlingsansvarlige med gjenpart til den behandlingsansvarliges overordnete organ.
Datatilsynets vedtak etter første ledd kan påklages til Personvernnemnda.
Ved pålegg som nevnt i første ledd kan Datatilsynet fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av den fristen som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt».
Ut over behandling av opplysninger i strid med §§ 15 og 16, som gjelder informasjonssikkerhet og internkontroll, kan tilsynet bare gi politiet pålegg om retting og sletting i saker som gjelder behandling av opplysninger utenfor straffesak. I straffesaker har Datatilsynet kun anmerkningskompetanse når det gjelder behandling av personopplysninger. Politiregisterloven § 2 nr. 11 definerer straffesak slik:
«sak som behandles etter straffeprosessloven.»
Det framkommer ikke av Datatilsynets avgjørelse om tilsynet mener politiets behandling av opplysninger i denne saken har skjedd i forbindelse med straffesak eller ikke. Det framkommer derfor heller ikke om Datatilsynet mener at de har påleggskompetanse i saken, eller om tilsynet i henhold til politiregisterloven § 60 bare kan gi behandlingsansvarlig anmerkninger.
Opplysningene i denne saken ble registrert i PO i forbindelse med at A 10. desember 2015 ble stanset i en politikontroll. Politiet mistenkte han for å ha ført motorvogn i ruspåvirket tilstand, jf. vegtrafikkloven § 22 første ledd. Politiet gjennomførte en test på stedet, påla A å avlegge urinprøve, samt framstilte han for blodprøvetaking hos lege. Førerkortet ble midlertidig beslaglagt, men besluttet utlevert igjen senere samme dag. Saken ble henlagt ved politiet beslutning 7. januar 2016. Det er derfor ingen tvil om at opplysningene ble samlet inn og registrert i PO i forbindelse med en straffesak. Mistanke om ruspåvirket kjøring og midlertidig beslag av førerkort er saker som behandles etter straffeprosessloven, jf. straffeprosessloven §§ 1 og 2. Datatilsynets kompetanse er da begrenset til å gi behandlingsansvarlig en anmerkning dersom tilsynet mener at politiets behandling av personopplysningene er skjedd i strid med loven.
Det følger av politiregisterloven § 60 tredje ledd at det bare er Datatilsynets pålegg etter § 60 første ledd som kan påklages til Personvernnemnda. Det innebærer at Datatilsynet beslutning om enten å gi anmerkning eller ikke gi anmerkning, ikke kan påklages.
Personvernnemnda bemerker at ordlyden i Datatilsynets brev til A 21. desember 2017 om avslutning av saken, hvor tilsynet opplyser om klageadgang, derfor er misvisende. Det burde framgått av brevet at Datatilsynets kompetanse når det gjelder behandling av opplysninger i forbindelse med straffesaker er begrenset, og uansett ikke kan påklages.
Vilkårene for å behandle klagen er etter dette ikke oppfylt.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtak
Saken avvises.
Oslo, 26. april 2019
Mari Bø Haugstad
Leder