Personvernnemndas vedtak 13. april 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Simen Sommerfeldt)
Saken gjelder klage fra et boligsameie på Datatilsynets vedtak 31. august 2020 der tilsynet påla sameiet å avslutte kameraovervåking av sameiets fellesarealer.
Sakens bakgrunn
Ifølge boligsameiet har sameiet i mange år hatt problemer med hensetting av møbler og søppel i sameiets fellesarealer i strid med sameiets husordensregler. Dette har blant annet hindret fremkommeligheten og har medført ekstra arbeid og utgifter knyttet til opprydding.
I 2018 tok sameiets styre kontakt med Datatilsynets veiledningstjeneste for å søke råd om adgangen til å iverksette kameraovervåking. Sameiet oppfattet Datatilsynets veileder slik at kameraovervåking var lovlig dersom overvåkingen var begrunnet i et reelt behov, samt at sameiemøtet vedtok at kameraovervåking skulle iverksettes.
Forslag om montering av kameraovervåkingsutstyr ble lagt fram og vedtatt på ordinært sameiemøte 5. april 2018. Plasseringen av kameraene ble deretter behandlet og vedtatt på ordinært sameiemøte året etter, 24. april 2019. Sameiet monterte i juni 2019 to kameraer i sameiets fellesområder; ett kamera i søppelrommet og ett kamera i gangen ved det avlåste bodområdet. Ingen av stedene har gjennomgangstrafikk, begge steder er avlåst og har bare adgang for sameiets beboere. Skilt med informasjon om kameraovervåking ble montert på begge dørene inn til de overvåkede områdene. Det ble også sendt skriftlig informasjon til alle beboerne om den igangsatte kameraovervåkingen. Video-opptakene kan ikke ses i sanntid, men lagres i 30 dager. Tre personer i sameiets styre har tilgang til opptakene som gjennomgås hvis det oppdages at møbler/søppel er hensatt i strid med husordensreglene.
Datatilsynet mottok 9. juni 2019 en klage fra en av beboerne i sameiet. Han klaget over den igangsatte kameraovervåkingen av fellesarealer. Datatilsynet skrev til sameiet og redegjorde for reglene for kameraovervåking etter personopplysningsloven og personvernforordningen.
Den samme beboeren tok igjen kontakt med Datatilsynet i september 2019 og ba om bistand for å få stoppet kameraovervåkingen, idet han opplevde kameraovervåkingen som en krenkelse av privatlivets fred.
I brev 8. oktober 2019 stilte Datatilsynet sameiet flere spørsmål knyttet til kameraovervåkingen. Sameiet v/styreleder svarte tilsynet i brev 31. oktober 2019.
Datatilsynet varslet sameiet 4. februar 2020 om pålegg om å avslutte kameraovervåkingen grunnet manglende behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Sameiet ga sin uttalelse til varselet i brev mottatt av tilsynet 3. mars 2020.
Datatilsynet fattet følgende vedtak 31. august 2020:
«[Boligsameiet] pålegges å stanse kameraovervåking i sameiet da det ikke foreligger lovlig behandlingsgrunnlag for kameraovervåkingen, jf. personvernforordningen artikkel 5 jf. artikkel 6.»
Sameiet framsatte rettidig klage på Datatilsynets vedtak. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sitt vedtak. Datatilsynet besluttet 30. oktober 2020 oppsettende virkning av klagen inntil klagen var avgjort.
Datatilsynet oversendte saken til Personvernnemnda 26. januar 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. Sameiet innga kommentarer i e-post 28. januar 2021, og oversendte på nemndas anmodning sameiets husordensregler 24. mars 2021. I e-post til nemnda 25. mars 2021 har beboeren som opprinnelige henvendte seg til Datatilsynet vedrørende den igangsatte kameraovervåkingen opplyst at han ønsker å trekke sin opprinnelige klage. Han viser til at det at det er viktig å ta hensyn til hverandre og ivareta et godt naboskap. Han ønsker ikke å opprettholde sine innvendinger mot den igangsatte kameraovervåkingen i sameiet. Nemnda anser han etter dette ikke lenger som part.
Saken ble behandlet i nemndas møte 13. april 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Simen Sommerfeldt. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vedtak i hovedtrekk
Datatilsynet mener at kameraovervåkingen ikke har et rettslig behandlingsgrunnlag, og dermed er ulovlig. Protesten fra de registrerte veier etter tilsynets vurdering tyngre enn de anførte grunnene til å bruke kameraovervåking.
Datatilsynet påpeker at styret i sameiet ikke kan vise til at det har blitt gjort noen konkret vurdering etter personopplysningsloven. Det er ikke blitt foretatt en interesseavveining etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f.
Sameiet har oppgitt at formålet med kameraovervåkingen er å hanskes med et problem som består i at sameiere og andre setter fra seg gjenstander i fellesområdene. Dette har ført til store kostnader knyttet til rydding. Det er også anført at dette utgjør en fare for brannsikkerheten. Datatilsynet mener at sameiets interesse i å overvåke ikke overstiger terskelen for å være en «berettiget interesse» i personvernforordningens forstand. Det er klart at et sameie vil ha interesse av å holde fellesarealene ryddige, men denne interessen er ikke tungtveiende nok til å utgjøre en berettiget interesse. I retningslinjene fra Personvernrådet om kameraovervåking vises det til at interessen må være av en viss alvorlighetsgrad for å overstige terskelen. Det er etter retningslinjene ingen automatikk i at selv en fare for kriminelle handlinger vil utgjøre en berettiget interesse.
Datatilsynet mener at argumentene fra styret i beste fall er vikarierende, fra forsøpling til brannsikkerhet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at hensetting av gjenstander har vært et så stort problem som sameiestyret mener, utover utsagn fra nåværende og tidligere styremedlemmer.
Datatilsynet betviler ikke at kameraovervåkingen kan ha ført til færre situasjoner med hensatte møbler i fellesarealene. Det har etter tilsynets vurdering ikke betydning om kameraovervåkingen har fungert etter sin hensikt, all den tid kravet til berettiget interesse ikke er oppfylt.
For det tilfellet at interessen skulle være berettiget, mener tilsynet at det ikke er nødvendig å bruke kameraovervåking for å minimere problemet. Kameraovervåking er et svært inngripende tiltak overfor beboere i et sameie, og vil fange opp alle som bor og beveger seg i området, selv om overvåkingen kun er begrenset til et par rom. Det stilles strenge krav til den behandlingsansvarlige om først å forsøke mindre inngripende tiltak. Datatilsynet kan ikke se at sameiet har dokumentert andre tiltak og eventuell virkning av disse.
Dersom begrunnelsen for kameraovervåkingen skulle utgjøre en berettiget interesse, og kameraovervåkingen skulle være et nødvendig tiltak, mener tilsynet likevel at de registrertes interesse i ikke å bli overvåket, overstiger sameiets interesse i å overvåke. Fellesområdene i et sameie befinner seg i umiddelbar nærhet til menneskers hjem, hvor de fleste har en stor forventning om å kunne leve sitt liv i fred, fritt for inngripende overvåking. Det er også en begrenset krets av personer som oppholder seg i området, som gjør det svært lett å gjenkjenne personer.
Avslutningsvis bemerker tilsynet at det har stor betydning for tilsynets vurdering at verken styret i sameiet, og heller ikke sameiemøtet, synes å ha foretatt denne interesseavveiningen selv. I vurderingen av om man ønsket å innføre kameraovervåking virker det ikke å være vektlagt at kameraovervåking kan oppleves svært inngripende for beboerne. Det svekker sameiets sak at en interesseavveining ikke har blitt foretatt, og viser manglende forståelse for regelverket.
Datatilsynet avviser at uttalelsen fra tilsynets veiledningstjeneste i saken har noen betydning. Det ble der kun gitt generell veiledning og tilsynet fattet ikke noe vedtak. Datatilsynet er ikke økonomisk ansvarlig for et eventuelt tap sameiet måtte ha i forbindelse med anskaffelse og installering av kamerautstyret.
Sameiet har i hovedsak anført
Helt siden sameiet ble etablert i 1982 har det vært problemer med hensetting av gjenstander i sameiets fellesområder. Dette har omfattet både utrangerte møbler, barnevogner, TV-apparater, støvsugere og gamle bildekk. Det har sperret adgangen til beboernes boder og har medført flere klager til styret.
Sameiet har hatt det samme problemet med søppelrommet hvor det har blitt kastet mange gjenstander som ikke hører hjemme i søppelcontainere, som elektrisk avfall, møbler og malingsspann m.m.
Alle fellesområdene er rømningsveier og hensettingen er i strid med brannforskriftene. Bortkjøring av gjenstander har påført sameiet betydelige utgifter, blant annet til leie av henger og søppeltaxi. I tillegg har styret selv lagt ned mye tid på opprydding.
Sameiet har vurdert mange alternative tiltak til overvåking; fysisk sikring, adgangskontroll/begrenset adgang, tilstedeværelse gjennom økt bemanning eller vakthold, økt lyssetting og diskusjon av problemet gjentatte ganger på sameiemøte. Av de alternative tiltakene er følgende innført; adgangskontroll med lås, god belysning, samt at temaet er tatt opp på sameiemøter med jevne mellomrom. Dette har ikke vært tilstrekkelig. Etter over 35 år med dørbesøk, lapper i postkasser og oppslag på korktavle vedtok styret å utrede muligheten for å kameraovervåke avgrensede deler av kjellerområdet der problemene var størst.
Et enstemmig sameiemøte har vedtatt at de to områdene skal overvåkes. Datatilsynet fratar sameiet sin suverene rett til å bestemme over sitt fellesareal ved sitt vedtak. Området som overvåkes er privat område og ikke et offentlig rom. Området som overvåkes er avlåste rom som ikke har gjennomgangstrafikk. Sameiestyret innhentet også muntlig forhåndssamtykke fra Datatilsynet for å sikre at sameiet holdt seg til gjeldende regler. Dette bør vektlegges tungt i behandlingen av klagen. Utstyret har kostet sameiet ca 40 000 kroner.
Formålet med kameraovervåkingen er å oppklare gjentatt alvorlig kriminalitet i henhold til brannforskrifter og sameiets husordensregler om at fremkommeligheten ikke skal hindres. Det foreligger en berettiget interesse for overvåkingen. Klager hadde mulighet til å ytre seg og si sin mening om dette på sameiemøte både i 2018 og 2019, uten at han gjorde det.
Plassering av kameraene ble nøye vurdert, først i styret, deretter på sameiemøtet i 2019. Ved plassering av kameraene er det lagt vekt på at sameiere i minst mulig grad skal overvåkes. Overvåkingen skjer på områder med adgangskontroll og ingen gjennomgangstrafikk. Kameraopptakene er ikke er mulig å se i sanntid. Opptakene beholdes i 30 dager av praktiske hensyn fordi styremedlemmene ikke har styrejobben som heltidsjobb, samt av hensyn til ferieavvikling. Det er derfor behov for å gå tilbake i tid. Ingen utenom tre personer i styret har tilgang til opptakene. Opptakene står låst inne på et rom der kun styremedlemmer har tilgang, datamaskinen har passordtilgang og er ikke koblet til internett.
Dørene inn til de overvåkede rommene er tydelig merket i tråd med Datatilsynets anbefaling. Det er også oppslag med informasjon på informasjonstavlen i sameiets inngangsparti.
Det har ikke vært problemer med hensetting av gjenstander etter at kameraene ble montert. Sameiet mener å ha grunnlag for fortsatt bruk av overvåkingskameraene på låste rom, og ønsker å fortsette med dette. Datatilsynet vektlegger ikke i tilstrekkelig grad den fremlagte dokumentasjonen i saken, jf. vedlagte vitneprov. Sameiet tar avstand fra Datatilsynets påstand om at styret har «vikarierende motiver» for overvåkingen.
Personvernnemndas vurdering
Nemnda legger til grunn at sameiets klage på Datatilsynets vedtak er framsatt rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.
Begrepet personopplysninger omfatter etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 1 enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»). Et bilde av en identifiserbar fysisk person utgjør en personopplysning i forordningens forstand, og innsamling og lagring av bilder fra kameraovervåkingen anses som behandling av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 1 og 2.
Sameiet er behandlingsansvarlig for den kameraovervåkingen som finner sted, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 7.
All behandling av personopplysninger som faller inn under personopplysningsloven og personvernforordningens bestemmelser må ha et rettslig grunnlag (behandlingsgrunnlag) for å være lovlig, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1. I personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a til f er det oppstilt alternative rettslige grunnlag for behandling av personopplysninger. Det aktuelle behandlingsgrunnlaget for sameiets behandling av personopplysninger er artikkel 6 nr. 1 bokstav f.
Behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f krever at tre kumulative vilkår er oppfylt. For det første må det foreligge en berettiget interesse, normalt hos den behandlingsansvarlige, eventuelt hos en tredjepart. Ved vurderingen av om det foreligger en berettiget interesse, skal det tas hensyn til om den registrerte med rimelighet kan forvente at personopplysningene blir anvendt til det aktuelle formålet mv, jf. punkt 47 i fortalen.
Etter artikkel 6 nr. 1 bokstav f er det for det annet et krav om at behandling av personopplysningene er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene. Personvernrådet har i sine retningslinjer 3/2019, avsnitt 24, sagt følgende om nødvendighetskriteriet når det gjelder kameraovervåking:
«Personoplysninger skal være tilstrækkelige, relevante og begrænset til, hvad der er nødvendigt i forhold til de formål, hvortil de behandles ("dataminimering"), jf. artikel 5, stk. 1, litra c). Den dataansvarlige skal altid foretage en kritisk undersøgelse af, om denne foranstaltning for det første er egnet til at nå det ønskede mål, og for det andet er hensigtsmæssig og nødvendig til formålet. Videoovervågning bør kun vælges, hvis formålet med behandlingen ikke med rimelighed kan opfyldes på anden måde, som er mindre indgribende i den registreredes grundlæggende rettigheder og frihedsrettigheder.»
For det tredje skal det foretas en interesseavveining. I dette tilfellet handler det om beboernes rett til privatliv og interesse i ikke å bli overvåket når de oppholder seg i de aktuelle fellesområdene og på den annen side den interessen sameiet har i å overvåke fellesområdene for å forebygge hensetting av møbler og søppel i sameiets fellesarealer i strid med sameiets husordensregler og eventuelt brannforskrifter. Dersom en etter avveiningen kommer til at den registrertes grunnleggende personverninteresser veier tyngre enn den behandlingsansvarliges interesse i å behandle opplysningene, kan behandlingsgrunnlaget ikke benyttes.
Lovens krav om at behandlingen (kameraovervåkingen) må være nødvendig for formål knyttet til den behandlingsansvarliges berettigede interesse, innebærer at interessen som ivaretas av den behandlingsansvarlige må være lovlig og reelt begrunnet. Både rettslige, økonomiske og ikke-materielle interesser kan være berettigede, jf. Personvernrådets retningslinjer 3/2019 avsnitt 20.
Nemnda har i vurderingen av om det foreligger et lovlig behandlingsgrunnlag delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, bestående av medlemmene Haugstad, Borvik, Coll, Graasvold, Blinkenberg og Sommerfeldt tar utgangspunkt i sameiets husordensregler, sist revidert i 2014, hvor det blant annet er fastsatt:
«Ingen må sette fra seg barnevogner, ski, kjelker eller annet i felles trapperom eller ganger. Bygningsmaterialer, ødelagte gjenstander, søppel m.v. skal ikke hensettes i fellesområdet.
[…]
Søppel fra husholdningen legges i plastposer som sikres med knute/hyssing før det legges i container i sameiets søppelrom. Dersom alle containere er fylt, utsettes søppelkasting til kommunen har tømt containerne.
Kildesortering:
Matavfall – grønn pose, plastavfall – blå pose.
Annet avfall – papp, glass legges i områdets containere for den slags avfall.
Møbler, elektrisk utstyr, etc. skal ikke hensettes inne i fellesarealer eller utenfor blokka, men må leveres på godkjent mottak. Eier av ulovlig hensatt søppel er ansvarlig for å dekke utgifter til bortkjøring.»
Sameiet har redegjort for at det helt siden sameiet ble etablert i 1982 har vært problemer med hensetting av gjenstander i sameiets fellesområder. Dette har sperret adgangen til beboernes boder og har medført flere klager til styret, samt medført mye arbeid for ulike styremedlemmer til å få fjernet gjenstander og få ryddet opp. Det er også redegjort for at dette har påført sameiet utgifter til leie av henger og søppeltaxi, samt at enkelte styremedlemmer har bistått for egen regning med å kjøre bort gjenstander.
Etter flertallets vurdering er det tilstrekkelig sannsynliggjort at dette over mange år har vært et stort problem for sameiet. Flertallet viser til de vedlagte skriftlige uttalelsene fra tidligere styremedlemmer som beskriver tilsvarende utfordringer, samt de vedtatte husordensreglene som uttrykkelig omtaler hensetting av gjenstander og søppel. Også det faktum at kameraovervåking har vært satt på dagsorden (både planleggingen av det og deretter plasseringen av kameraene) på to årsmøter i sameiet, samt at sameiet vedtok å bruke 40 000 kroner på å anskaffe utstyret, støtter opp om sameiets egen redegjørelse for problemene.
Etter flertallets vurdering har sameiet en berettiget interesse i å iverksette tiltak som hindrer forsøpling av sameiets egne lokaler ved at gjenstander og søppel hensettes og samles opp i fellesarealene. Hvis gjenstandene blir mange og ikke fjernes vil slik oppsamling også hindre rømningsveier og være i strid med brannforskriftene. Det er sameiestyrets plikt å sørge for at brannsikkerheten er ivaretatt i sameiets fellesarealer.
Det neste spørsmålet er om kameraovervåkingen er nødvendig for å nå formålet om at gjenstander og søppel ikke skal hensettes i fellesarealene. Det må foretas en grundig vurdering av om kameraovervåking er et egnet tiltak for å nå formålet, og om det er hensiktsmessig og nødvendig. Nødvendighetsvilkåret innebærer også at det må foretas en vurdering av om det samme formålet med rimelighet kan oppnås på en måte som fører til mindre inngrep i personvernet.
Sameiestyret har redegjort for en rekke tiltak som er forsøkt for å få bukt med problemene. De har oppsøkt beboere, lagt lapper i postkassen, satt opp oppslag på informasjonstavlen, installert adgangskontroll med lås og sikret god belysning i de aktuelle fellesområdene. Problemet er også jevnlig tatt opp på sameiemøter. Ingen av tiltakene har hjulpet. Det er videre opplyst at etter at kameraovervåkingen ble installert er problemet med hensetting av gjenstander og søppel i strid med husordensreglene redusert med i alle fall 90 %. Samlet tilsier dette etter flertallets vurdering at tiltaket er både egnet, hensiktsmessig og nødvendig.
Selv om kameraovervåking av de utvalgte fellesarealene anses nødvendig for å beskytte sameiets berettigede interesser, er overvåkingen likevel ulovlig dersom den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysningene. Personvernrådet uttaler seg om interesseavveiningen i retningslinjene 3/2019, avsnitt 30:
«Den dataansvarlige skal overveje 1), i hvilket omfang overvågningen påvirker enkeltpersoners interesser, grundlæggende rettigheder og frihedsrettigheder, og 2) om dette medfører krænkelse af eller negative konsekvenser for den registreredes rettigheder. At afveje interesserne er faktisk påbudt. Grundlæggende rettigheder og frihedsrettigheder på den ene side og den dataansvarliges legitime interesser på den anden side skal nøje vurderes og afvejes.»
Det er ingen tvil om at kameraovervåking av sameiets fellesarealer representerer et inngrep i personvernet til alle beboerne. Overvåkingen skjer i rom som er nødvendig for beboerne å oppsøke og oppholde seg i, hvilket gjør det vanskelig eller umulig å velge overvåkingen bort. Dette gjelder særlig for søppelrommet, men også gangen utenfor beboernes boder vil det for de fleste være nødvendig å oppsøke en gang imellom. Personvernulempen er likevel redusert ved at overvåkingen kun skjer i avlåste rom uten gjennomgangstrafikk og hvor beboerne ikke vil oppholde seg over tid. Et viktig poeng for flertallets vurdering er at overvåkingen ikke rammer allmenheten og deres bevegelse og opphold i offentlige rom. Beboernes, herunder barns, bevegelser ut og inn av de ulike leilighetene vil heller ikke bli overvåket.
Et annet viktig poeng for flertallets vurdering i denne saken er at overvåkingen er igangsatt av deltakerne i det samme organet (Boligsameiet) som også blir overvåket, og overvåkingen skjer for å ivareta en berettiget interesse hos deltakerne i sameiet. Det er i alle sameiedeltakernes interesse at fellesarealene ikke fylles opp med hensatte gjenstander og søppel, at tilgangen til beboernes oppbevaringsboder ikke hindres, at rømningsveier ikke hindres og at sameiet ikke påføres fellesutgifter knyttet til rydding og bortkjøring av gjenstander og søppel. I et slikt tilfelle må det ved interesseavveiningen legges vekt på at spørsmålet om kameraovervåking har vært grundig utredet og vurdert av sameiet og dets deltakere. Flertallet er ikke enig med tilsynet i at det er grunnlag for å kritisere sameiet for at det ikke er foretatt en tilstrekkelig avveining mellom de ulike interessene i saken og at dette gir uttrykk for en manglende forståelse for regelverket. Flertallet finner grunn til å understreke at forordningen ikke stiller formkrav til hvordan en slik vurdering skal dokumenteres, og anser at sameiet gjennom sin behandling av spørsmålet blant annet i sameiemøtene har foretatt en slik interesseavveining i samsvar med personvernforordningen.
Saken har vært behandlet først i sameiets styre som også innhentet råd fra Datatilsynet. Deretter har saken vært behandlet i to sameiemøter (med ett års mellomrom). Flertallet legger til grunn at innkallingen og gjennomføringen av sameiemøtet har skjedd i tråd med eierseksjonsloven kapittel VI. Det er opplyst at sameiets vedtak på årsmøtet 5. april 2018 om å igangsette kameraovervåking var enstemmig. Etter flertallets vurdering har sameiet foretatt en grundig behandling av saken og sameiets egen vurdering av behovet for å overvåke egne avlåste fellesområder må tillegges vekt ved den interesseavveiningen som skal gjøres etter artikkel 6 nr. 1 bokstav f.
Etter en samlet vurdering av de ulike interessene har flertallet kommet til at sameiets interesser i å overvåke de avlåste fellesområdene går foran de registrertes interesser i ikke å bli overvåket. Sameiet har dermed lovlig behandlingsgrunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav f, og kameraovervåkingen er lovlig.
Nemndas mindretall, medlemmet Tessem, mener at sameiets interesse i å overvåke ikke utgjør en «berettiget interesse» etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Personvernrådets retningslinjer for kameraovervåking viser til at interessen må være av en viss alvorlighetsgrad for å være berettiget. Mindretallet mener at sameiets begrunnelse i seg selv ikke utgjør en interesse av en slik alvorlighetsgrad.
Mindretallet er enig med Datatilsynet at interesseavveiningen i artikkel 6 nr. 1 bokstav f slår ut i favør av beboernes interesse i å ikke bli overvåket i områder tilknyttet boligen. Mindretallet mener derfor at sameiet ikke har behandlingsgrunnlag for kameraovervåkning.
Vedtaket treffes i overensstemmelse med flertallets syn. Sameiet får medhold i sin klage.
Konklusjon
Boligsameiet har behandlingsgrunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav f for kameraovervåkingen av sameiets fellesområder.
Oslo, 13. april 2021
Mari Bø Haugstad
Leder