Personvernnemndas vedtak 13. april 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Simen Sommerfeldt)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 15. februar 2021 om avslag på krav om innsyn i internasjonal etterlysnings- og utleveringssak, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a og bokstav b.
Sakens bakgrunn
A ba 8. april 2019 om innsyn i sine personopplysninger hos Justis- og beredskapsdepartementet under henvisning til personopplysningsloven og forvaltningsloven. Departementet behandlet personopplysninger om A og hans familie i forbindelse med en internasjonal etterlysningssak og en utleveringssak fra utlandet til Norge.
Justis- og beredskapsdepartementet avslo As krav om innsyn 16. juli 2019. Innsynskravet etter forvaltningsloven ble avslått under henvisning til at reglene om partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18 ikke kom til anvendelse da Justis- og beredskapsdepartementets rolle var begrenset til å prøve om anmodningen fra påtalemyndigheten skulle fremmes overfor den staten Norge ønsket personen utlevert fra.
Innsynskravet etter personopplysningsloven ble avslått under henvisning til personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a (personopplysninger i internasjonal etterlysningssak) og bokstav b (personopplysninger i utleveringssaken).
Etter å ha kontaktet Sivilombudsmannen ble A i brev 22. juli 2020 anbefalt å kontakte Datatilsynet som har til oppgave å føre kontroll med at personvernregelverket etterleves.
A brakte Justis- og beredskapsdepartementets avslag på innsyn etter personopplysningsloven inn for Datatilsynet 23. juli 2020. Datatilsynet opprettholdt departementets avslag på krav om innsyn i vedtak 15. februar 2021.
A klaget rettidig på Datatilsynets vedtak i e-post 15. februar 2021. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn for å endre sitt vedtak.
Datatilsynet oversendte saken til Personvernnemnda 18. mars 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. Ingen av partene har inngitt merknader.
Saken ble behandlet i nemndas møte 13. april 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Simen Sommerfeldt. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vedtak i korte trekk
Datatilsynet har som oppgave å kontrollere at personvernregelverket etterleves, jf. personopplysningsloven § 20 og personvernforordningen artikkel 57 flg.
Etter personvernforordningen artikkel 15 har den registrerte rett til innsyn i personopplysninger om seg. Innsynsretten er imidlertid begrenset i personopplysningsloven § 16. De relevante delene av bestemmelsen lyder:
«Retten til informasjon og innsyn etter personvernforordningen artikkel 13, 14 og 15 omfatter ikke opplysninger som:
a) er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når den behandlingsansvarlige kan unnta opplysningene etter offentleglova §§ 20 eller 21
b) det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger […]»
Departementet har avslått innsynskravet under henvisning til at utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, samt hensyn til pågående straffeforfølgning gjør det nødvendig å unnta opplysningene fra innsyn.
Datatilsynet påpeker at tilsynet vanskelig kan overprøve Justis- og beredskapsdepartementets faglige vurdering av at det er nødvendig å unnta opplysningene fra innsyn. Tilsynet forutsetter at departementets vurderinger bygger på deres kjennskap til opplysningenes innhold og den aktuelle risikoen for interessene som står på spill. Dette representerer et faglig skjønn som tilsynet ikke har forutsetninger for å overprøve.
Datatilsynet har derfor ikke funnet grunnlag for å endre Justis- og beredskapsdepartementets
avgjørelse om å avslå innsyn i opplysningene departementet behandler, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a og b.
As syn på saken i korte trekk
A vil ha innsyn i de personopplysningene Justis- og beredskapsdepartementet behandler om ham og hans familie, jf. personopplysningsloven § 15.
Han og familien er ikke lenger etterlyst internasjonalt og at han og ektefellen har fått tilbake omsorgen for sitt barn. Det er hans barns menneskerett å få tilgang til disse dokumentene.
Da denne saken også er bragt inn for Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) ber han om å få utlevert alle personopplysninger.
Justis- og beredskapsdepartementets syn på saken i korte trekk
Departementet har i medhold av lov om utlevering av lovbrytere av 13. juni 1975 behandlet personopplysninger om A og hans familie i sak om internasjonal etterlysning og utlevering fra utlandet til Norge.
Det følger av personvernforordningen artikkel 15 at den registrerte som utgangspunkt har rett til innsyn i behandlingen av personopplysninger i virksomheten. I personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a til f gjøres det imidlertid unntak fra denne informasjons- og innsynsretten.
Av § 16 første ledd bokstav a følger det at retten til informasjon og innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 ikke omfatter opplysninger som «er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser». Det samme gjelder personopplysninger som «det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger», jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav b.
Personopplysningene i den internasjonale etterlysningen må i denne saken unntas innsyn med hjemmel i personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a. Det er grunnlag for å unnta de samme opplysningene etter offentleglova § 20 første ledd bokstav b.
Når det gjelder utleveringssaken, peker departementet på at utlevering er en form for internasjonalt samarbeid for å hindre lovbrytere i å unndra seg straffeforfølgning eller fullbyrding av dom ved å reise til et annet land. Av hensyn til den pågående straffesaken er det nødvendig å unnta de registrerte personopplysningene, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav b.
I telefonsamtale med Datatilsynets saksbehandler 18. februar 2021 framgår det at departementet mener saken ikke stiller seg annerledes nå enn den gjorde i 2019. Departementet er svært varsomme med å overprøve politiets eller utlendingsmyndighetenes vurderinger av hvilke opplysninger som kan utleveres. A kan eventuelt kontakte den opprinnelige kilden til opplysningene (politiet og/eller utlendingsmyndighetene) for en ny vurdering.
Personvernnemndas vurdering
Etter personvernforordningen artikkel 15 har den registrerte i utgangspunktet rett til innsyn i personopplysninger som behandles om seg.
Personopplysningsloven § 16 første ledd a til f gjør unntak fra innsynsretten i noen tilfeller. Bestemmelsens første ledd bokstav a og b lyder:
«Retten til informasjon og innsyn etter personvernforordningen artikkel 13, 14 og 15 omfatter ikke opplysninger som:
a) er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når den behandlingsansvarlige kan unnta opplysningene etter offentleglova §§ 20 eller 21
b) det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger».
Når det gjelder opplysninger av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser (bokstav a) uttaler Justis- og beredskapsdepartementet følgende i forarbeidene til personopplysningsloven, Prop. 56 LS (2017-2018) punkt 10.2.5.1:
«Etter departementets vurdering er det behov for å videreføre et unntak fra informasjons- og innsynsretten som åpner for unntak av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Departementet foreslår i lovforslaget § 16 første ledd bokstav a å videreføre et slikt unntak, og at unntaket tilpasses de tilsvarende reglene i offentleglova, på samme måte som unntaket fra retten til partsinnsyn etter forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav a.
Unntaket omfattes etter departementets syn av formålene i [personvernforordningen] artikkel 23 nr. 1 bokstav a, b, c og e. Det er etter offentleglova §§ 20 og 21 bare anledning til å gjøre unntak når det er «påkravd» av hensyn til utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Reglene i offentleglova ivaretar kravene til nødvendighet og proporsjonalitet, jf. forordningen artikkel 23 nr. 1. Etter departementets oppfatning bør det i denne sammenhengen ikke sondres mellom den registrertes innsynsrett etter personopplysningsregelverket og partens innsyn etter forvaltningsloven.»
Nemnda er, som Datatilsynet, varsom med å overprøve fagmyndighetens vurdering av hvilke opplysninger det kan gis innsyn i. Unntaket for innsynsrett i opplysninger av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser er det samme etter personopplysningsloven som etter forvaltningsloven og offentleglova. Nemnda har ikke grunnlag for å foreta en annerledes vurdering av dette faglige skjønnet enn det som er gjort av politi- og/eller utlendingsmyndighet. Dersom A mener det foreligger nye faktiske forhold som tilsier en annerledes vurdering av hans innsynsrett nå enn tidligere, må han foreta en ny henvendelse til politi- og/eller utlendingsmyndigheten.
Det samme gjelder for opplysninger det er unntatt innsynsrett i av hensyn «til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger», jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav b. Nemnda har, som Datatilsynet, ikke forutsetninger for å foreta en annen vurdering av omfanget av unntaket for innsynsrett enn det fagmyndigheten har gjort, i dette konkrete tilfellet.
A får etter dette ikke medhold i sitt innsynskrav, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a og b.
Vedtaket er enstemmig.
Konklusjon
A gis ikke rett til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a og b.
Oslo, 13. april 2021
Mari Bø Haugstad
Leder